torsdag 17. november 2011
Sydhotell en bløff!?!
Dette er en klar advarsel for de av dere som blir oppringt av Sydhotell med gevinst for ett hotell opphold i en uke, spandert av dem. Eneste utgift er reise til og fra hotellet som buss og fly og et adm. gebyr på 1800,-. Jeg har nettopp snakket med Radisson Blu servicesenter og det er midlertidig konstatert at dette er SVINDEL oppdrag. Så ikke betal noe som helst!!!!
mandag 14. november 2011
VIKTIG!!! Barn-et/-a er i fosterhjem, HVA NÅ!?!
Barn-et/-a er plassert i fosterhjem, gjennom tvungen eller frivillig plassering.
Hva nå!?!
I den første tiden, som "barnløs" vil det svirre mange tanker. Mange negative tanker, som alt fra; "de forbannede barneverns folka" til "huff, hva kommer barna til å si om meg/oss nå?"
I denne tiden vil du oppleve en sorg-prosess, som for mange vil virke tilnærmet lik foreldre, som har mistet sitt barn ved krybbe død og/eller lignenede.
Disse følelser er det uhyre viktig at du/dere våger å snakke om. Lufte ut sytemene i hodet. For ved å holde følelsene inni deg, vil du fort kunne havne inn på psykatrisk avdeling for en kortere elle lengre periode. Så dette er helt naturlig, men det finnes råd.
Som et ledd for å kunne hjelpe seg selv, vil det i disse dager være viktig for deg/dere å være "egosentriske." Hvorfor skal jeg være en egoist? Jo, dette skal man være, for å evne en større overlevelse. Det er nå man skal stake ut kursen for sitt eget voksne liv, innflettet alle de dager eller timer med samværsretten. For det er her gode råd fort kan bli dyrebare og kraftig verdifulle.
For oss (under frivillig plassering), dvs formelig meg selv, var dette lett. For fruen var dette litt tyngre.
Dette har sin forklaring på forskjellen mellom mann og kvinne. Morsinnstinktet er noe av det kraftigste innstinktet ett menneske kan ha. Farsinnstinktet er mer enklere utformet. Litt teknisk kan man gjerne si.
Men det skal jeg ikke gå innpå nå. Nå handler det om, hva vi gjorde for å overleve "tapet". Vi startet med:
1. Studie og arbeid. Mer tid til å studere, mer tid til å tjene en inntekt man kan drive økonomisk sparing.
2. Forlystelser. Kjenne litt på "den tapte ungdomstiden". Slå ut håret, en by runde eller to.
3. Ferier. Utenlands turer for rimeligere peng, friere tøyler, intet større ansvar enn seg selv
4. Styrke forholdet. Gjøre ting i sammen, som ikke innebærer barn som krever oppmerksomhet. Dette er tiden for forholdet, der i blandt, Sex og Samliv!!! Sex og Samliv, er faktisk en viktig sammensveising av forholdet,som muligens har kommet litt på skråplanet.
5. Bygge opp en bærekraftig økonomi til å finansiere huskjøp.
6. Sikre seg en økonomisk buffer, som skal dekke for kraftige uforutsigbare utgifter.
7...Her kan du/dere fylle ut litt selv, for hva der kunne tenke dere å gjøre/finne på.....
Dette er med på å styrke deg/dere vekk fra bekymringer og annet mas. Og bruk heller mer tid på samvværet med barna. Gjør samværene til en hyggetid på barnevernskontoret eller hjemme. Alt etter hvor det er bestemt at samværene skal gjennomføres. Slik at barna har samværene å se tilbake til, når de kommer opp i voksen alder.
Som man kan se, så ser man at her tenker man på "jeg/meg selv", for her er det foreldre som skal opp fra negativitetene. Barna er på trygg plass, så dem trenger vi ikke å måtte tenke så masse på. For disse skal nå "ivare tas" av fosterforeldre. Så det betyr at biologiske foreldre får lov til å slappe av litt, tenke litt igjennom ting og tank og reflektere seg igjennom alt som har vært og nå er forbi.
Da ønsker jeg bar å si; LYKKE TIL og håper dette kan være viktige bidrag i en aldri så hektisk hverdag, med eller uten barn.
Hva nå!?!
I den første tiden, som "barnløs" vil det svirre mange tanker. Mange negative tanker, som alt fra; "de forbannede barneverns folka" til "huff, hva kommer barna til å si om meg/oss nå?"
I denne tiden vil du oppleve en sorg-prosess, som for mange vil virke tilnærmet lik foreldre, som har mistet sitt barn ved krybbe død og/eller lignenede.
Disse følelser er det uhyre viktig at du/dere våger å snakke om. Lufte ut sytemene i hodet. For ved å holde følelsene inni deg, vil du fort kunne havne inn på psykatrisk avdeling for en kortere elle lengre periode. Så dette er helt naturlig, men det finnes råd.
Som et ledd for å kunne hjelpe seg selv, vil det i disse dager være viktig for deg/dere å være "egosentriske." Hvorfor skal jeg være en egoist? Jo, dette skal man være, for å evne en større overlevelse. Det er nå man skal stake ut kursen for sitt eget voksne liv, innflettet alle de dager eller timer med samværsretten. For det er her gode råd fort kan bli dyrebare og kraftig verdifulle.
For oss (under frivillig plassering), dvs formelig meg selv, var dette lett. For fruen var dette litt tyngre.
Dette har sin forklaring på forskjellen mellom mann og kvinne. Morsinnstinktet er noe av det kraftigste innstinktet ett menneske kan ha. Farsinnstinktet er mer enklere utformet. Litt teknisk kan man gjerne si.
Men det skal jeg ikke gå innpå nå. Nå handler det om, hva vi gjorde for å overleve "tapet". Vi startet med:
1. Studie og arbeid. Mer tid til å studere, mer tid til å tjene en inntekt man kan drive økonomisk sparing.
2. Forlystelser. Kjenne litt på "den tapte ungdomstiden". Slå ut håret, en by runde eller to.
3. Ferier. Utenlands turer for rimeligere peng, friere tøyler, intet større ansvar enn seg selv
4. Styrke forholdet. Gjøre ting i sammen, som ikke innebærer barn som krever oppmerksomhet. Dette er tiden for forholdet, der i blandt, Sex og Samliv!!! Sex og Samliv, er faktisk en viktig sammensveising av forholdet,som muligens har kommet litt på skråplanet.
5. Bygge opp en bærekraftig økonomi til å finansiere huskjøp.
6. Sikre seg en økonomisk buffer, som skal dekke for kraftige uforutsigbare utgifter.
7...Her kan du/dere fylle ut litt selv, for hva der kunne tenke dere å gjøre/finne på.....
Dette er med på å styrke deg/dere vekk fra bekymringer og annet mas. Og bruk heller mer tid på samvværet med barna. Gjør samværene til en hyggetid på barnevernskontoret eller hjemme. Alt etter hvor det er bestemt at samværene skal gjennomføres. Slik at barna har samværene å se tilbake til, når de kommer opp i voksen alder.
Som man kan se, så ser man at her tenker man på "jeg/meg selv", for her er det foreldre som skal opp fra negativitetene. Barna er på trygg plass, så dem trenger vi ikke å måtte tenke så masse på. For disse skal nå "ivare tas" av fosterforeldre. Så det betyr at biologiske foreldre får lov til å slappe av litt, tenke litt igjennom ting og tank og reflektere seg igjennom alt som har vært og nå er forbi.
Da ønsker jeg bar å si; LYKKE TIL og håper dette kan være viktige bidrag i en aldri så hektisk hverdag, med eller uten barn.
søndag 13. november 2011
Enkelte skriftsteder, som presteskapet ser vekk fra i homofili debatten!!!
Det står skrevet i joh. 3.16. For så høyt elsket han verden, at han gav sin sønn den enbårne. For at ENHVER som TROR PÅ HAN, ikke skal fortapes, men ha det evige liv.
Dette er jo kalt "den lille bibel" i alle kristne samfunn. Det jeg har undret på, mange ganger, er at denne forkastes hver gang homofili debatten surrer. Er det virkelig slik, at man skal ta og velge kun det som passer "meg" hver gang noe skal debatteres? Nei. Jeg kan ikke det. Jeg får ikke lov til det. Men jeg kan gjøre det, der det er disiplene, apostlene eller andre enn Jesus selv, som sier noe. Jesu ord, er ufeilbarlige. Dvs. at det Jesus sier til deg/oss, skal du høre på eller gjøre.
Det står skrevet om horkvinnen, som ble fragtet fremfor Jesus. Folkemengden sa:-Våre lover krever steining for horskap. Men siden du er kongenes konge, så kan du få avsi din dom. Jesus sa: Ta den av dere som er uten synd og kast den første stein. De såg på hverandre i visshet at ingen var syndfri og la sine steiner ned og gikk bort der i fra. Jesus sa til horkvinnen, ta derfor du også å gå bort og synd ikke mer.
Hvorfor kommer denne ikke opp i homofili debatten? "Ta den av dere, som er uten synd og kast den første stein". Det er meget forunderlig av de kristne "lærde", at de setter seg høyere opp enn resten av folket. Da selv innerst inne vet at INGEN er syndfrie. INGEN har med rette, lov til å fordømme den ene eller den andre etter hvem og hva man er. Ingen. For hva var det vi kristne fikk av Jesus? Vi fikk to nye lover, som kristenfolket skulle følge. Følge i den nyere tid. (nyere tid = fra Jesu tid på korset.) Elsk Herren din Gud og Elsk din neste som deg selv. Kjærlighets budene. Er disse budene bundet opp mot enkelt individer, eller opp mot alle?
Det står skrevet om dømming: Matteus' evangelium 7:1-5 Den dom du dømmer andre med, vil du selv bli dømt mot på dommens dag.... Dette er noe av det strengeste du vil oppleve som kristen. Med denne teksten, tenker jeg: Åhh Herre, ha barmhjertighet og nåde over demses sjeler. For de vet ikke at de gjør deg galt.
Når man dømmer individer nord og ned i fortapelse og avmakt, så later det til at denne teksten også er glemt. Denne teksten forteller mer om hvordan man skal leve et godt kristent liv.
Så når noen sier til deg: Du som er homo, lesbe, bifil. Du havner i helvete dersom du ikke blir helbredet til hetrofili. Be for dem, i stede for å baksnakke dem. Elsk dem, i stede for å hate dem. For vi alle kommer opp for domstolen en dag og må bote for våre synder og hederlighet.
Bønn:
Fader. Jesus. Jeg vil takke deg for din død på Golgata kors. Slik at vi, syndige menneske, i troen på deg, skulle få del i evigheten. Jeg vil takke deg Herre, Jesus, for hvert liv som du har skapt i ditt bilde. Det gjør vår jord fargerikt. I Jesu navn, vil jeg be om nåde for de som er mot deg og dine. For de vet ikke at de gjør deg urett. I Jesu dyre bare blod, vil jeg be om velsignelse over livene til dem som tilhører deg, i sannferdighet. I Jesu dyre bare blod, vil jeg be om tilgivelse for homofobiske lærde kristne, da de ikke har hørt eller ville høre ditt ord om kjærlighets budene dine. La mennesket få se deg på nytt i nytt lys. Og la dem få høre mer om deg, i Jesu navn. Jeg ber for hvert enkelt menneske på gaysir.no. Og la dem få høre ditt sanne budskap. Det ber jeg om i Jesus Kristi navn ved Jesu Hellige Blod.
Amen!
Dette er jo kalt "den lille bibel" i alle kristne samfunn. Det jeg har undret på, mange ganger, er at denne forkastes hver gang homofili debatten surrer. Er det virkelig slik, at man skal ta og velge kun det som passer "meg" hver gang noe skal debatteres? Nei. Jeg kan ikke det. Jeg får ikke lov til det. Men jeg kan gjøre det, der det er disiplene, apostlene eller andre enn Jesus selv, som sier noe. Jesu ord, er ufeilbarlige. Dvs. at det Jesus sier til deg/oss, skal du høre på eller gjøre.
Det står skrevet om horkvinnen, som ble fragtet fremfor Jesus. Folkemengden sa:-Våre lover krever steining for horskap. Men siden du er kongenes konge, så kan du få avsi din dom. Jesus sa: Ta den av dere som er uten synd og kast den første stein. De såg på hverandre i visshet at ingen var syndfri og la sine steiner ned og gikk bort der i fra. Jesus sa til horkvinnen, ta derfor du også å gå bort og synd ikke mer.
Hvorfor kommer denne ikke opp i homofili debatten? "Ta den av dere, som er uten synd og kast den første stein". Det er meget forunderlig av de kristne "lærde", at de setter seg høyere opp enn resten av folket. Da selv innerst inne vet at INGEN er syndfrie. INGEN har med rette, lov til å fordømme den ene eller den andre etter hvem og hva man er. Ingen. For hva var det vi kristne fikk av Jesus? Vi fikk to nye lover, som kristenfolket skulle følge. Følge i den nyere tid. (nyere tid = fra Jesu tid på korset.) Elsk Herren din Gud og Elsk din neste som deg selv. Kjærlighets budene. Er disse budene bundet opp mot enkelt individer, eller opp mot alle?
Det står skrevet om dømming: Matteus' evangelium 7:1-5 Den dom du dømmer andre med, vil du selv bli dømt mot på dommens dag.... Dette er noe av det strengeste du vil oppleve som kristen. Med denne teksten, tenker jeg: Åhh Herre, ha barmhjertighet og nåde over demses sjeler. For de vet ikke at de gjør deg galt.
Når man dømmer individer nord og ned i fortapelse og avmakt, så later det til at denne teksten også er glemt. Denne teksten forteller mer om hvordan man skal leve et godt kristent liv.
Så når noen sier til deg: Du som er homo, lesbe, bifil. Du havner i helvete dersom du ikke blir helbredet til hetrofili. Be for dem, i stede for å baksnakke dem. Elsk dem, i stede for å hate dem. For vi alle kommer opp for domstolen en dag og må bote for våre synder og hederlighet.
Bønn:
Fader. Jesus. Jeg vil takke deg for din død på Golgata kors. Slik at vi, syndige menneske, i troen på deg, skulle få del i evigheten. Jeg vil takke deg Herre, Jesus, for hvert liv som du har skapt i ditt bilde. Det gjør vår jord fargerikt. I Jesu navn, vil jeg be om nåde for de som er mot deg og dine. For de vet ikke at de gjør deg urett. I Jesu dyre bare blod, vil jeg be om velsignelse over livene til dem som tilhører deg, i sannferdighet. I Jesu dyre bare blod, vil jeg be om tilgivelse for homofobiske lærde kristne, da de ikke har hørt eller ville høre ditt ord om kjærlighets budene dine. La mennesket få se deg på nytt i nytt lys. Og la dem få høre mer om deg, i Jesu navn. Jeg ber for hvert enkelt menneske på gaysir.no. Og la dem få høre ditt sanne budskap. Det ber jeg om i Jesus Kristi navn ved Jesu Hellige Blod.
Amen!
torsdag 10. november 2011
Råd: Til nærme seg et Barnevern.
Når man skal tenke på barnas beste situasjoner, kan man ofte havne inn i "må ha hjelp". Dette mottas fra de ulike barnevern i den enkelte kommuner.
Ofte ser man at pappa sliter, mamma sliter, de begge sliter osv osv... Alle på sine ulike plan. Ofte går det på Psykisk slitasjer og økonomi, som igjen tærer på forholdet mellom pappa og mamma.
Oppi dette, glemmer man fort våre barn, da egne bekymringer kommer foran seg. Hvordan skal jeg overleve dagen i dag, i morgen, neste uke? Har vi råd til mat, klær, fritidssysler, idrett og andre barnevennlige tiltak i privat eller offentlig regi?
Det er NÅ man må komme seg vekk fra denne negative spiralen og komme seg inn i den positive.
For ved å kontakte et barnevern, så vil man kunne finne den hjelpen man trenger. Alt i fra økonomisk bistand, til fysisk aktiv hjelp inne i hjemmet, til evt. å måtte tenke på muligheter for bruk av fosterhjemstjenesten.
Kommer det til fosterhjemstjenesten på frivillig eller tvangsgrunnlag, så må man tenke på følgende:
1. Hvor lenge skal barn -et/-a være i fosterhjem
2. Tjener fosterhjemmet til barnas beste prinsippet
3. Vil jeg/vi klare å komme oss ut av den negative spiralen, ved bruken av Fosterhjem
Når man går gjennom disse spørsmål, så vil man til slutt finne ut hva som er mest tjenelig, men kun ved å sette barna foran seg. Ikke tenke på egne følelser. For kommer egne følelser inn i bildet, er slaget ditt tapt før den har begynt. Barna dine vil ikke tjene på dne egne tanker om "barnas beste".
Jeg og min fru, måtte gå noen runder inni oss selv, før vi kom til det endelige resultat. Og nei, jeg angrer ikke på valget. Vi slet økonomisk og psykisk, vi innså at dette førte til manglende krefter til å følge våre barn til idrett, teater liv, turn osv osv. Dette var absolutt ikke tjenlig for for våre barn. Manglet krefter og overskudd til å følge opp disse aktivitetene. Vi besluttet at fosterhjem var tingen. Og at så lenge de skal gjennomføre en grunnskole, så måtte vi ikke tenke på våre følelser, men tenke på våre barns beste behov. Nemlig å ikke søke barna hjem, før tidligst etter endt grunnskole. For de skal nemligen ha muligheten til å beholde venner og kamerater, slippe å måtte bryte opp vennskapsbåndene. De danner seg tilknytning til fosterhjemmene også, som igjen kan skape store negative psykiske konsekvenser, dersom vi søker dem hjem før. De er jo bare barn, i en aldri så voksen verden.
Har man problemer, så søk hjelp snarest. Våre barn er vår fremtid!
Og husk, barnevernet jobber ulikt fra kommune til kommune.
Ingen barnevern er helt like, selv om loven er lik.
Ofte ser man at pappa sliter, mamma sliter, de begge sliter osv osv... Alle på sine ulike plan. Ofte går det på Psykisk slitasjer og økonomi, som igjen tærer på forholdet mellom pappa og mamma.
Oppi dette, glemmer man fort våre barn, da egne bekymringer kommer foran seg. Hvordan skal jeg overleve dagen i dag, i morgen, neste uke? Har vi råd til mat, klær, fritidssysler, idrett og andre barnevennlige tiltak i privat eller offentlig regi?
Det er NÅ man må komme seg vekk fra denne negative spiralen og komme seg inn i den positive.
For ved å kontakte et barnevern, så vil man kunne finne den hjelpen man trenger. Alt i fra økonomisk bistand, til fysisk aktiv hjelp inne i hjemmet, til evt. å måtte tenke på muligheter for bruk av fosterhjemstjenesten.
Kommer det til fosterhjemstjenesten på frivillig eller tvangsgrunnlag, så må man tenke på følgende:
1. Hvor lenge skal barn -et/-a være i fosterhjem
2. Tjener fosterhjemmet til barnas beste prinsippet
3. Vil jeg/vi klare å komme oss ut av den negative spiralen, ved bruken av Fosterhjem
Når man går gjennom disse spørsmål, så vil man til slutt finne ut hva som er mest tjenelig, men kun ved å sette barna foran seg. Ikke tenke på egne følelser. For kommer egne følelser inn i bildet, er slaget ditt tapt før den har begynt. Barna dine vil ikke tjene på dne egne tanker om "barnas beste".
Jeg og min fru, måtte gå noen runder inni oss selv, før vi kom til det endelige resultat. Og nei, jeg angrer ikke på valget. Vi slet økonomisk og psykisk, vi innså at dette førte til manglende krefter til å følge våre barn til idrett, teater liv, turn osv osv. Dette var absolutt ikke tjenlig for for våre barn. Manglet krefter og overskudd til å følge opp disse aktivitetene. Vi besluttet at fosterhjem var tingen. Og at så lenge de skal gjennomføre en grunnskole, så måtte vi ikke tenke på våre følelser, men tenke på våre barns beste behov. Nemlig å ikke søke barna hjem, før tidligst etter endt grunnskole. For de skal nemligen ha muligheten til å beholde venner og kamerater, slippe å måtte bryte opp vennskapsbåndene. De danner seg tilknytning til fosterhjemmene også, som igjen kan skape store negative psykiske konsekvenser, dersom vi søker dem hjem før. De er jo bare barn, i en aldri så voksen verden.
Har man problemer, så søk hjelp snarest. Våre barn er vår fremtid!
Og husk, barnevernet jobber ulikt fra kommune til kommune.
Ingen barnevern er helt like, selv om loven er lik.
Råd: Hva bør man gjøre, når barnevernet kommer inn!
Du får barnevernet bankene på din dør og sier: -Hei, vi er i fra barnevernet. Vi har kommet grunnet bekymringsmelding vedr. dine barn.
Dette er en ganske så skremmende situasjon for et hvert forelder. Når de kommer slik til deg og dine, så må man først og fremst gå inn i seg selv. Finne ut "hva er galt hos meg/oss nå???" For normalen tilsier at noe skal være galt, dersom de kommer og banker på din dør, uten at du har invitert dem hjem.
Når dem kommer, skal du ønske dem velkommen inn til deg. Ikke møt dem med motstand i døra. For da grunner du i "hvorfor sånn en motstand?" "Er det virkelig så passe gale der inne?" Dette er spørsmål du ikke vil at barnevernet skal stille.
Årsaken er, at sammarbeidet vil forringes dersom du går dem imøte med "Jeg skal nekte og jeg skal sjule" holdninger. Dette gir barnevernet, mer grunnlag til å øke sin bekymring for barna. Og kan iverste tilfelle ende opp med akkutt tvangsplassering med politi eskorte. Dette vil være en skrekkelig dramatisk situasjon for dine barn.
Ved å vise dem positiv imøtekommenhet, vise din gode vilje til å samarbeide, vise ditt engasjement til å få en bedre hverdagssituasjon for deg og dine barn, så vil du se et annet barnevern, enn det barnevernet man ofte leser i avisene og andre nyhetsskilder.
Så husk følgende:
1. Samarbeid
2. Samarbeid
3. Samarbeid
4. Ta i mot råd og veiledning.
5. Jobb deg/dere mot et felles mål
6. Få barnevernet til å kalle; "en spade, for en spade". Få dem til å unngå å gå rundt grøten. Slik at du forstår hva som er de reelle utfordringer du vil møte.
7. Spørr dersom noe er uavklart på ett hvert punkt som kommenteres av barnevernet. Da unngår du å havne på feil sti.
8. Gjør deg kjent med lovverket om barnevernet. Lov om Barnevern .
9. Trenger du hjelp av ulike tiltak som: Husmorvikar, miljøarbeider, avlastningshjem, økonomi til fritids aktiviteter, støtte kontakt, osv. osv. Se da Lov om hjelpetilak.
10. Barn-et/-a di-tt/-ne er viktigst. Barn før voksne. Uansett hvilket punkt av rådene du følger.
Om du/dere følger disse råd eller ikke, så anbefales det at rådene følges til punkt å prikke. Og dette selv om du/dere er aldri så mye forbannet på de. For husk, barnevernet består av mennesker de også, mye av det barnevernet går igjennom handler om å utvise skjønn. Dermed vil du oppnå mange ulike sider ved de ulike barneverns etatene. For ingen av dem er like.
Lykke til!
Dette er en ganske så skremmende situasjon for et hvert forelder. Når de kommer slik til deg og dine, så må man først og fremst gå inn i seg selv. Finne ut "hva er galt hos meg/oss nå???" For normalen tilsier at noe skal være galt, dersom de kommer og banker på din dør, uten at du har invitert dem hjem.
Når dem kommer, skal du ønske dem velkommen inn til deg. Ikke møt dem med motstand i døra. For da grunner du i "hvorfor sånn en motstand?" "Er det virkelig så passe gale der inne?" Dette er spørsmål du ikke vil at barnevernet skal stille.
Årsaken er, at sammarbeidet vil forringes dersom du går dem imøte med "Jeg skal nekte og jeg skal sjule" holdninger. Dette gir barnevernet, mer grunnlag til å øke sin bekymring for barna. Og kan iverste tilfelle ende opp med akkutt tvangsplassering med politi eskorte. Dette vil være en skrekkelig dramatisk situasjon for dine barn.
Ved å vise dem positiv imøtekommenhet, vise din gode vilje til å samarbeide, vise ditt engasjement til å få en bedre hverdagssituasjon for deg og dine barn, så vil du se et annet barnevern, enn det barnevernet man ofte leser i avisene og andre nyhetsskilder.
Så husk følgende:
1. Samarbeid
2. Samarbeid
3. Samarbeid
4. Ta i mot råd og veiledning.
5. Jobb deg/dere mot et felles mål
6. Få barnevernet til å kalle; "en spade, for en spade". Få dem til å unngå å gå rundt grøten. Slik at du forstår hva som er de reelle utfordringer du vil møte.
7. Spørr dersom noe er uavklart på ett hvert punkt som kommenteres av barnevernet. Da unngår du å havne på feil sti.
8. Gjør deg kjent med lovverket om barnevernet. Lov om Barnevern .
9. Trenger du hjelp av ulike tiltak som: Husmorvikar, miljøarbeider, avlastningshjem, økonomi til fritids aktiviteter, støtte kontakt, osv. osv. Se da Lov om hjelpetilak.
10. Barn-et/-a di-tt/-ne er viktigst. Barn før voksne. Uansett hvilket punkt av rådene du følger.
Om du/dere følger disse råd eller ikke, så anbefales det at rådene følges til punkt å prikke. Og dette selv om du/dere er aldri så mye forbannet på de. For husk, barnevernet består av mennesker de også, mye av det barnevernet går igjennom handler om å utvise skjønn. Dermed vil du oppnå mange ulike sider ved de ulike barneverns etatene. For ingen av dem er like.
Lykke til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)