Barn-et/-a er plassert i fosterhjem, gjennom tvungen eller frivillig plassering.
Hva nå!?!
I den første tiden, som "barnløs" vil det svirre mange tanker. Mange negative tanker, som alt fra; "de forbannede barneverns folka" til "huff, hva kommer barna til å si om meg/oss nå?"
I denne tiden vil du oppleve en sorg-prosess, som for mange vil virke tilnærmet lik foreldre, som har mistet sitt barn ved krybbe død og/eller lignenede.
Disse følelser er det uhyre viktig at du/dere våger å snakke om. Lufte ut sytemene i hodet. For ved å holde følelsene inni deg, vil du fort kunne havne inn på psykatrisk avdeling for en kortere elle lengre periode. Så dette er helt naturlig, men det finnes råd.
Som et ledd for å kunne hjelpe seg selv, vil det i disse dager være viktig for deg/dere å være "egosentriske." Hvorfor skal jeg være en egoist? Jo, dette skal man være, for å evne en større overlevelse. Det er nå man skal stake ut kursen for sitt eget voksne liv, innflettet alle de dager eller timer med samværsretten. For det er her gode råd fort kan bli dyrebare og kraftig verdifulle.
For oss (under frivillig plassering), dvs formelig meg selv, var dette lett. For fruen var dette litt tyngre.
Dette har sin forklaring på forskjellen mellom mann og kvinne. Morsinnstinktet er noe av det kraftigste innstinktet ett menneske kan ha. Farsinnstinktet er mer enklere utformet. Litt teknisk kan man gjerne si.
Men det skal jeg ikke gå innpå nå. Nå handler det om, hva vi gjorde for å overleve "tapet". Vi startet med:
1. Studie og arbeid. Mer tid til å studere, mer tid til å tjene en inntekt man kan drive økonomisk sparing.
2. Forlystelser. Kjenne litt på "den tapte ungdomstiden". Slå ut håret, en by runde eller to.
3. Ferier. Utenlands turer for rimeligere peng, friere tøyler, intet større ansvar enn seg selv
4. Styrke forholdet. Gjøre ting i sammen, som ikke innebærer barn som krever oppmerksomhet. Dette er tiden for forholdet, der i blandt, Sex og Samliv!!! Sex og Samliv, er faktisk en viktig sammensveising av forholdet,som muligens har kommet litt på skråplanet.
5. Bygge opp en bærekraftig økonomi til å finansiere huskjøp.
6. Sikre seg en økonomisk buffer, som skal dekke for kraftige uforutsigbare utgifter.
7...Her kan du/dere fylle ut litt selv, for hva der kunne tenke dere å gjøre/finne på.....
Dette er med på å styrke deg/dere vekk fra bekymringer og annet mas. Og bruk heller mer tid på samvværet med barna. Gjør samværene til en hyggetid på barnevernskontoret eller hjemme. Alt etter hvor det er bestemt at samværene skal gjennomføres. Slik at barna har samværene å se tilbake til, når de kommer opp i voksen alder.
Som man kan se, så ser man at her tenker man på "jeg/meg selv", for her er det foreldre som skal opp fra negativitetene. Barna er på trygg plass, så dem trenger vi ikke å måtte tenke så masse på. For disse skal nå "ivare tas" av fosterforeldre. Så det betyr at biologiske foreldre får lov til å slappe av litt, tenke litt igjennom ting og tank og reflektere seg igjennom alt som har vært og nå er forbi.
Da ønsker jeg bar å si; LYKKE TIL og håper dette kan være viktige bidrag i en aldri så hektisk hverdag, med eller uten barn.
Viser innlegg med etiketten foreldre. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten foreldre. Vis alle innlegg
mandag 14. november 2011
torsdag 10. november 2011
Råd: Til nærme seg et Barnevern.
Når man skal tenke på barnas beste situasjoner, kan man ofte havne inn i "må ha hjelp". Dette mottas fra de ulike barnevern i den enkelte kommuner.
Ofte ser man at pappa sliter, mamma sliter, de begge sliter osv osv... Alle på sine ulike plan. Ofte går det på Psykisk slitasjer og økonomi, som igjen tærer på forholdet mellom pappa og mamma.
Oppi dette, glemmer man fort våre barn, da egne bekymringer kommer foran seg. Hvordan skal jeg overleve dagen i dag, i morgen, neste uke? Har vi råd til mat, klær, fritidssysler, idrett og andre barnevennlige tiltak i privat eller offentlig regi?
Det er NÅ man må komme seg vekk fra denne negative spiralen og komme seg inn i den positive.
For ved å kontakte et barnevern, så vil man kunne finne den hjelpen man trenger. Alt i fra økonomisk bistand, til fysisk aktiv hjelp inne i hjemmet, til evt. å måtte tenke på muligheter for bruk av fosterhjemstjenesten.
Kommer det til fosterhjemstjenesten på frivillig eller tvangsgrunnlag, så må man tenke på følgende:
1. Hvor lenge skal barn -et/-a være i fosterhjem
2. Tjener fosterhjemmet til barnas beste prinsippet
3. Vil jeg/vi klare å komme oss ut av den negative spiralen, ved bruken av Fosterhjem
Når man går gjennom disse spørsmål, så vil man til slutt finne ut hva som er mest tjenelig, men kun ved å sette barna foran seg. Ikke tenke på egne følelser. For kommer egne følelser inn i bildet, er slaget ditt tapt før den har begynt. Barna dine vil ikke tjene på dne egne tanker om "barnas beste".
Jeg og min fru, måtte gå noen runder inni oss selv, før vi kom til det endelige resultat. Og nei, jeg angrer ikke på valget. Vi slet økonomisk og psykisk, vi innså at dette førte til manglende krefter til å følge våre barn til idrett, teater liv, turn osv osv. Dette var absolutt ikke tjenlig for for våre barn. Manglet krefter og overskudd til å følge opp disse aktivitetene. Vi besluttet at fosterhjem var tingen. Og at så lenge de skal gjennomføre en grunnskole, så måtte vi ikke tenke på våre følelser, men tenke på våre barns beste behov. Nemlig å ikke søke barna hjem, før tidligst etter endt grunnskole. For de skal nemligen ha muligheten til å beholde venner og kamerater, slippe å måtte bryte opp vennskapsbåndene. De danner seg tilknytning til fosterhjemmene også, som igjen kan skape store negative psykiske konsekvenser, dersom vi søker dem hjem før. De er jo bare barn, i en aldri så voksen verden.
Har man problemer, så søk hjelp snarest. Våre barn er vår fremtid!
Og husk, barnevernet jobber ulikt fra kommune til kommune.
Ingen barnevern er helt like, selv om loven er lik.
Ofte ser man at pappa sliter, mamma sliter, de begge sliter osv osv... Alle på sine ulike plan. Ofte går det på Psykisk slitasjer og økonomi, som igjen tærer på forholdet mellom pappa og mamma.
Oppi dette, glemmer man fort våre barn, da egne bekymringer kommer foran seg. Hvordan skal jeg overleve dagen i dag, i morgen, neste uke? Har vi råd til mat, klær, fritidssysler, idrett og andre barnevennlige tiltak i privat eller offentlig regi?
Det er NÅ man må komme seg vekk fra denne negative spiralen og komme seg inn i den positive.
For ved å kontakte et barnevern, så vil man kunne finne den hjelpen man trenger. Alt i fra økonomisk bistand, til fysisk aktiv hjelp inne i hjemmet, til evt. å måtte tenke på muligheter for bruk av fosterhjemstjenesten.
Kommer det til fosterhjemstjenesten på frivillig eller tvangsgrunnlag, så må man tenke på følgende:
1. Hvor lenge skal barn -et/-a være i fosterhjem
2. Tjener fosterhjemmet til barnas beste prinsippet
3. Vil jeg/vi klare å komme oss ut av den negative spiralen, ved bruken av Fosterhjem
Når man går gjennom disse spørsmål, så vil man til slutt finne ut hva som er mest tjenelig, men kun ved å sette barna foran seg. Ikke tenke på egne følelser. For kommer egne følelser inn i bildet, er slaget ditt tapt før den har begynt. Barna dine vil ikke tjene på dne egne tanker om "barnas beste".
Jeg og min fru, måtte gå noen runder inni oss selv, før vi kom til det endelige resultat. Og nei, jeg angrer ikke på valget. Vi slet økonomisk og psykisk, vi innså at dette førte til manglende krefter til å følge våre barn til idrett, teater liv, turn osv osv. Dette var absolutt ikke tjenlig for for våre barn. Manglet krefter og overskudd til å følge opp disse aktivitetene. Vi besluttet at fosterhjem var tingen. Og at så lenge de skal gjennomføre en grunnskole, så måtte vi ikke tenke på våre følelser, men tenke på våre barns beste behov. Nemlig å ikke søke barna hjem, før tidligst etter endt grunnskole. For de skal nemligen ha muligheten til å beholde venner og kamerater, slippe å måtte bryte opp vennskapsbåndene. De danner seg tilknytning til fosterhjemmene også, som igjen kan skape store negative psykiske konsekvenser, dersom vi søker dem hjem før. De er jo bare barn, i en aldri så voksen verden.
Har man problemer, så søk hjelp snarest. Våre barn er vår fremtid!
Og husk, barnevernet jobber ulikt fra kommune til kommune.
Ingen barnevern er helt like, selv om loven er lik.
Råd: Hva bør man gjøre, når barnevernet kommer inn!
Du får barnevernet bankene på din dør og sier: -Hei, vi er i fra barnevernet. Vi har kommet grunnet bekymringsmelding vedr. dine barn.
Dette er en ganske så skremmende situasjon for et hvert forelder. Når de kommer slik til deg og dine, så må man først og fremst gå inn i seg selv. Finne ut "hva er galt hos meg/oss nå???" For normalen tilsier at noe skal være galt, dersom de kommer og banker på din dør, uten at du har invitert dem hjem.
Når dem kommer, skal du ønske dem velkommen inn til deg. Ikke møt dem med motstand i døra. For da grunner du i "hvorfor sånn en motstand?" "Er det virkelig så passe gale der inne?" Dette er spørsmål du ikke vil at barnevernet skal stille.
Årsaken er, at sammarbeidet vil forringes dersom du går dem imøte med "Jeg skal nekte og jeg skal sjule" holdninger. Dette gir barnevernet, mer grunnlag til å øke sin bekymring for barna. Og kan iverste tilfelle ende opp med akkutt tvangsplassering med politi eskorte. Dette vil være en skrekkelig dramatisk situasjon for dine barn.
Ved å vise dem positiv imøtekommenhet, vise din gode vilje til å samarbeide, vise ditt engasjement til å få en bedre hverdagssituasjon for deg og dine barn, så vil du se et annet barnevern, enn det barnevernet man ofte leser i avisene og andre nyhetsskilder.
Så husk følgende:
1. Samarbeid
2. Samarbeid
3. Samarbeid
4. Ta i mot råd og veiledning.
5. Jobb deg/dere mot et felles mål
6. Få barnevernet til å kalle; "en spade, for en spade". Få dem til å unngå å gå rundt grøten. Slik at du forstår hva som er de reelle utfordringer du vil møte.
7. Spørr dersom noe er uavklart på ett hvert punkt som kommenteres av barnevernet. Da unngår du å havne på feil sti.
8. Gjør deg kjent med lovverket om barnevernet. Lov om Barnevern .
9. Trenger du hjelp av ulike tiltak som: Husmorvikar, miljøarbeider, avlastningshjem, økonomi til fritids aktiviteter, støtte kontakt, osv. osv. Se da Lov om hjelpetilak.
10. Barn-et/-a di-tt/-ne er viktigst. Barn før voksne. Uansett hvilket punkt av rådene du følger.
Om du/dere følger disse råd eller ikke, så anbefales det at rådene følges til punkt å prikke. Og dette selv om du/dere er aldri så mye forbannet på de. For husk, barnevernet består av mennesker de også, mye av det barnevernet går igjennom handler om å utvise skjønn. Dermed vil du oppnå mange ulike sider ved de ulike barneverns etatene. For ingen av dem er like.
Lykke til!
Dette er en ganske så skremmende situasjon for et hvert forelder. Når de kommer slik til deg og dine, så må man først og fremst gå inn i seg selv. Finne ut "hva er galt hos meg/oss nå???" For normalen tilsier at noe skal være galt, dersom de kommer og banker på din dør, uten at du har invitert dem hjem.
Når dem kommer, skal du ønske dem velkommen inn til deg. Ikke møt dem med motstand i døra. For da grunner du i "hvorfor sånn en motstand?" "Er det virkelig så passe gale der inne?" Dette er spørsmål du ikke vil at barnevernet skal stille.
Årsaken er, at sammarbeidet vil forringes dersom du går dem imøte med "Jeg skal nekte og jeg skal sjule" holdninger. Dette gir barnevernet, mer grunnlag til å øke sin bekymring for barna. Og kan iverste tilfelle ende opp med akkutt tvangsplassering med politi eskorte. Dette vil være en skrekkelig dramatisk situasjon for dine barn.
Ved å vise dem positiv imøtekommenhet, vise din gode vilje til å samarbeide, vise ditt engasjement til å få en bedre hverdagssituasjon for deg og dine barn, så vil du se et annet barnevern, enn det barnevernet man ofte leser i avisene og andre nyhetsskilder.
Så husk følgende:
1. Samarbeid
2. Samarbeid
3. Samarbeid
4. Ta i mot råd og veiledning.
5. Jobb deg/dere mot et felles mål
6. Få barnevernet til å kalle; "en spade, for en spade". Få dem til å unngå å gå rundt grøten. Slik at du forstår hva som er de reelle utfordringer du vil møte.
7. Spørr dersom noe er uavklart på ett hvert punkt som kommenteres av barnevernet. Da unngår du å havne på feil sti.
8. Gjør deg kjent med lovverket om barnevernet. Lov om Barnevern .
9. Trenger du hjelp av ulike tiltak som: Husmorvikar, miljøarbeider, avlastningshjem, økonomi til fritids aktiviteter, støtte kontakt, osv. osv. Se da Lov om hjelpetilak.
10. Barn-et/-a di-tt/-ne er viktigst. Barn før voksne. Uansett hvilket punkt av rådene du følger.
Om du/dere følger disse råd eller ikke, så anbefales det at rådene følges til punkt å prikke. Og dette selv om du/dere er aldri så mye forbannet på de. For husk, barnevernet består av mennesker de også, mye av det barnevernet går igjennom handler om å utvise skjønn. Dermed vil du oppnå mange ulike sider ved de ulike barneverns etatene. For ingen av dem er like.
Lykke til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)