Når man skal tenke på barnas beste situasjoner, kan man ofte havne inn i "må ha hjelp". Dette mottas fra de ulike barnevern i den enkelte kommuner.
Ofte ser man at pappa sliter, mamma sliter, de begge sliter osv osv... Alle på sine ulike plan. Ofte går det på Psykisk slitasjer og økonomi, som igjen tærer på forholdet mellom pappa og mamma.
Oppi dette, glemmer man fort våre barn, da egne bekymringer kommer foran seg. Hvordan skal jeg overleve dagen i dag, i morgen, neste uke? Har vi råd til mat, klær, fritidssysler, idrett og andre barnevennlige tiltak i privat eller offentlig regi?
Det er NÅ man må komme seg vekk fra denne negative spiralen og komme seg inn i den positive.
For ved å kontakte et barnevern, så vil man kunne finne den hjelpen man trenger. Alt i fra økonomisk bistand, til fysisk aktiv hjelp inne i hjemmet, til evt. å måtte tenke på muligheter for bruk av fosterhjemstjenesten.
Kommer det til fosterhjemstjenesten på frivillig eller tvangsgrunnlag, så må man tenke på følgende:
1. Hvor lenge skal barn -et/-a være i fosterhjem
2. Tjener fosterhjemmet til barnas beste prinsippet
3. Vil jeg/vi klare å komme oss ut av den negative spiralen, ved bruken av Fosterhjem
Når man går gjennom disse spørsmål, så vil man til slutt finne ut hva som er mest tjenelig, men kun ved å sette barna foran seg. Ikke tenke på egne følelser. For kommer egne følelser inn i bildet, er slaget ditt tapt før den har begynt. Barna dine vil ikke tjene på dne egne tanker om "barnas beste".
Jeg og min fru, måtte gå noen runder inni oss selv, før vi kom til det endelige resultat. Og nei, jeg angrer ikke på valget. Vi slet økonomisk og psykisk, vi innså at dette førte til manglende krefter til å følge våre barn til idrett, teater liv, turn osv osv. Dette var absolutt ikke tjenlig for for våre barn. Manglet krefter og overskudd til å følge opp disse aktivitetene. Vi besluttet at fosterhjem var tingen. Og at så lenge de skal gjennomføre en grunnskole, så måtte vi ikke tenke på våre følelser, men tenke på våre barns beste behov. Nemlig å ikke søke barna hjem, før tidligst etter endt grunnskole. For de skal nemligen ha muligheten til å beholde venner og kamerater, slippe å måtte bryte opp vennskapsbåndene. De danner seg tilknytning til fosterhjemmene også, som igjen kan skape store negative psykiske konsekvenser, dersom vi søker dem hjem før. De er jo bare barn, i en aldri så voksen verden.
Har man problemer, så søk hjelp snarest. Våre barn er vår fremtid!
Og husk, barnevernet jobber ulikt fra kommune til kommune.
Ingen barnevern er helt like, selv om loven er lik.
Ofte ser man at pappa sliter, mamma sliter, de begge sliter osv osv... Alle på sine ulike plan. Ofte går det på Psykisk slitasjer og økonomi, som igjen tærer på forholdet mellom pappa og mamma.
Oppi dette, glemmer man fort våre barn, da egne bekymringer kommer foran seg. Hvordan skal jeg overleve dagen i dag, i morgen, neste uke? Har vi råd til mat, klær, fritidssysler, idrett og andre barnevennlige tiltak i privat eller offentlig regi?
Det er NÅ man må komme seg vekk fra denne negative spiralen og komme seg inn i den positive.
For ved å kontakte et barnevern, så vil man kunne finne den hjelpen man trenger. Alt i fra økonomisk bistand, til fysisk aktiv hjelp inne i hjemmet, til evt. å måtte tenke på muligheter for bruk av fosterhjemstjenesten.
Kommer det til fosterhjemstjenesten på frivillig eller tvangsgrunnlag, så må man tenke på følgende:
1. Hvor lenge skal barn -et/-a være i fosterhjem
2. Tjener fosterhjemmet til barnas beste prinsippet
3. Vil jeg/vi klare å komme oss ut av den negative spiralen, ved bruken av Fosterhjem
Når man går gjennom disse spørsmål, så vil man til slutt finne ut hva som er mest tjenelig, men kun ved å sette barna foran seg. Ikke tenke på egne følelser. For kommer egne følelser inn i bildet, er slaget ditt tapt før den har begynt. Barna dine vil ikke tjene på dne egne tanker om "barnas beste".
Jeg og min fru, måtte gå noen runder inni oss selv, før vi kom til det endelige resultat. Og nei, jeg angrer ikke på valget. Vi slet økonomisk og psykisk, vi innså at dette førte til manglende krefter til å følge våre barn til idrett, teater liv, turn osv osv. Dette var absolutt ikke tjenlig for for våre barn. Manglet krefter og overskudd til å følge opp disse aktivitetene. Vi besluttet at fosterhjem var tingen. Og at så lenge de skal gjennomføre en grunnskole, så måtte vi ikke tenke på våre følelser, men tenke på våre barns beste behov. Nemlig å ikke søke barna hjem, før tidligst etter endt grunnskole. For de skal nemligen ha muligheten til å beholde venner og kamerater, slippe å måtte bryte opp vennskapsbåndene. De danner seg tilknytning til fosterhjemmene også, som igjen kan skape store negative psykiske konsekvenser, dersom vi søker dem hjem før. De er jo bare barn, i en aldri så voksen verden.
Har man problemer, så søk hjelp snarest. Våre barn er vår fremtid!
Og husk, barnevernet jobber ulikt fra kommune til kommune.
Ingen barnevern er helt like, selv om loven er lik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar